lørdag 29. januar 2011

"Kvifor er de så redde?" Matt 8,23-27

Eg må innrømma at dei siste dagane har min oppmerksomhet vore meir retta mot Egypt og stormen som rasar i gatene i Kairo, enn mot Gennesaretsjøen og stormen som Jesus og disiplane fekk over båten sin. Eg har mange venner i Egypt, og ber om at dei må vera trygge midt i stormen.

”Kvifor er de så redde?” sa Jesus. For nokre dagar sidan, då protestane byrja i Kairo, sa dei på nyhetene at no hadde egyptarane overvunne frykten sin. Dei var ikkje lenger redde for politiet og styresmaktene.

Frykten for styresmaktene har nemlig vore stor i Egypt. Mubarak har styrt landet med jernhand i 30 år, og folk har ikkje våga å seia kva dei meiner. Politiet har vore kjent for sin brutalitet, og det å bli banka opp på politistasjonen var ikkje noko uvanleg. For eitt år sidan fortalde ein venn av meg om korleis han hadde blitt henta av politiet heime i sin eigen leilighet ein dag. Dei hadde banka han, slått han så han knekte foten, og latt han ligga igjen på gata. Ein taxisjåfør i Kairo sa ein gong til meg at han ikkje var redd for noko, utanom Gud. Det var litt tankevekkande synest eg. Men det har ikkje vore den haldninga som har prega det egyptiske samfunnet.

Men denne siste veka var det som om ein demning brast. Folk overvann frykten for regimet, dei sprang mot politisperringane og tvang presidenten til å innføra forandringar.

Bibeltekstane som me skal lesa i kyrkja i morgon, (4. søndag etter Kristi openberring) dei har det til felles at dei handlar om å vera redd og motlaus, men at Gud er større enn alle våre prøvelsar. Og akkurat som demninga av frykt brast i Egypt, så håpar eg at me kan overvinna vår frykt og vår motlaushet, uansett kva prøvelsar me møter, og sjå kor stor Gud me har med oss.

I morgon preiker eg i Nore Neset kyrkje i Os. God søndag!

torsdag 27. januar 2011

Kompostbinge av kjøleskap

From Compost bin from fridge


Kva er det kapellanen har funne på no då? Berre le du...
Vel, eg er jo litt opptatt av miljøvern og slikt, og har ein komposthaug i hagen. Men i vinter, med all snøen og kulda, blei det for tungvint å vedlikehalda prosessen i kaldkomposten, så eg ville ha meg ein isolert binge.

Sidan me flytta inn i prestebustaden, har det stått eit kjøleskap i kjellaren. Det virkar ikkje, og ville blitt for dyrt å reparera, så eg fann ut at eg ville gjera det om til ein isolert kompostbinge i staden for å kasta det. Gjenbruk er tingen!

Først forsikra eg meg om at skapet var så nytt at det ikkje inneheld gassar som er skadelege for miljøet. Så lagde eg ei ramme som skapet kan stå på, med lufting under, og opning så eg kan tøma ut jorda når komposteringsprosessen var ferdig. Og vips, så hadde eg ein fin kompostbinge som ikkje kosta stort meir enn spikrane og skruane eg brukte.

Stel gjerne ideen! Skulle det vera nokon der ute i cyberspace som er spesielt interessert, så kan dei klikka på lenka under bildet, for fleire bilde.

onsdag 12. januar 2011

Vinunderet i Kana


Legg du merke til alle Guds under i kvardagen? Denne veka jobbar eg med teksten i Johannes 2,1-11, der Jesus openberrar herlegdomen sin for disiplane, så dei trudde på han.

Gjennom nettstaden "The Text This Week", som forresten kan anbefalast, kom eg over eit interessant perspektiv på Jesu under, i noko som kyrkjefader Augustin skreiv: (Traktat VIII, kapitel 2, 1-4):

"Underet til vår Herre Jesus Kristus, der han gjorde vatn til vin, er ikkje så underfullt for dei som veit at det var Gud som gjorde det. For han som lagde vin den dagen i bryllaupsfesten, i dei seks vasskara som han baud dei om å fylla med vatn, han gjer dette kvart år i vindruene. Det som tenarane fylte i vasskara, blei gjort til vin av Herren. På same måten blir det som kjem ned frå skyene, gjort til vin av den same Herren. Men dette undrar me oss ikkje over, fordi det skjer kvart år. Fordi det skjer så ofte, er det ikkje lenger underfullt.

Likevel er dette underet meir verdt å tenkja over enn det som skjedde i vasskara. For kven kan tenkja over Guds gjerningar, som han styrer og ordnar heile verda med, utan å bli forundra og overvelda av det underfulle? (...) På same måten som me undrar oss over det som mennesket Jesus gjorde, lat oss også undra oss over det som Jesus Gud gjorde. Av Jesus Gud er himmelen skapt, og jorda, havet...alle desse tinga som me kan sjå med augene vart skapte av Jesus Gud."

mandag 10. januar 2011

Koptisk julepreik av Biskop Thomas


In the Name of the Father, the Son, and the Holy Spirit…one God, Amen.

The New Year comes to us with a shocking human crisis that has shaken our hearts and emotions. Our inner thoughts, ideas, and feelings are in turmoil. We are feeling sadness, pain, and anger. This year comes to us in great pain and crying; like the mother delivering her baby with crying and love. The Christmas comes to us this year insisting that we go to the depth of the divine picture that God has created for us in order to become what God desires for us. Indeed, Christ was born to give us this divine model of humanity.
As you draw closer to the image of Christ that is in each one of you, you reach the completion of humanity that Christ was born for. God created man in His image and God desired him to be the likeness of God on earth. Jesus came to fully show us that likeness in order to recognize Him through our humanity. In order that we could understand what is beyond our human awareness to grow into eternity, He was born for us, in us, to carry us to the heavens. While we are in Him, and He in us, we carry the likeness of Jesus every day. We have this likeness and we must recognize it in ourselves.

1. The image of God's intention for us

Romans 8:28, 29- And we know that all things work together for good to those who love God, to those who are the called according to His purpose. 29 For whom He foreknew, He also predestined to be conformed to the image of His Son, that He might be the firstborn among many brethren.

God's intent in our lives is that we become the likeness of Christ. Therefore, when events occur in our lives, whether close to or far from us, each event follows the concrete and orderly path set by God so that we may reach our divine fulfillment. When we are able to understand this, our will can then conform to this vision in order to achieve God's intention in us. This vision is the salvation of all humanity.

2. The image of present pain

Romans 8:18-24- For I consider that the sufferings of this present time are not worthy to be compared with the glory which shall be revealed in us. 19 For the earnest expectation of the creation eagerly waits for the revealing of the sons of God. 20 For the creation was subjected to futility, not willingly, but because of Him who subjected it in hope; 21 because the creation itself also will be delivered from the bondage of corruption into the glorious liberty of the children of God. 22 For we know that the whole creation groans and labors with birth pangs together until now. 23 Not only that, but we also who have the firstfruits of the Spirit, even we ourselves groan within ourselves, eagerly waiting for the adoption, the redemption of our body. 24 For we were saved in this hope, but hope that is seen is not hope; for why does one still hope for what he sees?

The divine intention of pain is to change people. Perhaps change will not happen to us in according to our sense of time. Instead, shocks/trauma that we are exposed to will leave an impression on us. Sometimes the response to shock is negative and people respond with evil. Sometimes the response to the shock is positive and people choose to respond with good. The rational/wise person will always choose to respond with good.
Christ carried the cross and shed His blood in order to give life to the world. Moreover, we carry the likeness of the Lord Jesus Christ.
Therefore, shock/trauma forces us to deepen our relationship with God to make an inner change. In addition, it forces us to go deep into our relationship with the other in order to make a human change. Shock/Trauma makes people more accepting and compassionate to each other. So, in the midst of shock/trauma, people can become closer. A strong situation of shock/trauma, like the shedding of blood, causes broad changes. The shedding of Christ's blood has been the greatest impact on people's lives throughout the ages and the shedding of blood continues to produce large changes in people. People become more open to repentance, open to returning to God, more accepting to the Word of God, and the divine intention of God. This divine intention that works within us sometimes causes us to go through pain. Nevertheless, we must trust that God is carrying us so that He is glorified in us. Pain is like the new birth that frees us to grow deeper in our relationship with God.

3. The image of Christ's life in us
The teachings of Jesus Christ were not only words, but by deeds, spirit, and truth. Christ taught wonderful principles that we all must keep within ourselves in order to grow. Christ changed the understanding of the world in regards to human relationships. For example,
• The image of loving your enemy
Matthew 5:44, 45- But I say to you, love your enemies, bless those who curse you, do good to those who hate you, and pray for those who spitefully use you and persecute you, 45 that you may be sons of your Father in heaven; for He makes His sun rise on the evil and on the good, and sends rain on the just and on the unjust.

Loving your enemy might appear difficult or impossible. However, if you go to the depth of this command you will find life. Because, revealing forgiveness is the first step of healing. Revealing forgiveness to those who trespassed upon you does not remove the demand for justice. Instead, it is healing for the soul. Forgiveness is not a relationship between you and the other. It is a relationship between you and God. God, who has forgiven the whole world since He forgave you yourself, He also forgives them (the other).

Romans 12:17-21- Repay no one evil for evil. Have regard for good things in the sight of all men. 18 If it is possible, as much as depends on you, live peaceably with all men. 19 Beloved, do not avenge yourselves, but rather give place to wrath; for it is written, "Vengeance is Mine, I will repay," says the Lord. 20 Therefore "If your enemy is hungry, feed him; If he is thirsty, give him a drink; For in so doing you will heap coals of fire on his head." 21 Do not be overcome by evil, but overcome evil with good.

Sticking to the love of the enemy, and forgiving those who trespass against you, is the strong foundation of the Christian life. Leave space for the divine justice and He will reward everyone according to his/her deeds. But remember, we must…

• Identify the type of the tension
When in crisis, people err when they blame one another. Listen to what Paul says.
Ephesians 6:12- For we do not wrestle against flesh and blood, but against principalities, against powers, against the rulers of the darkness of this age, against spiritual hosts of wickedness in the heavenly places.

These forces that the apostle Paul writes about, they are the Devil and his soldiers who deceive people. Beloved, all humans, every single person who has blood and flesh, are exactly like us. We are in the circle of love, not in the circle of tension. We are not fighting people; we must love people. We care for their well-being, their salvation, and their good. That is why the command to love your enemies was delivered. Love all people in the spirit of the Christian commands. Forgiveness is the first step for inner peace and healing. Still, there must be justice and rights, but in love.
• The image of peace
John 14:27- Peace I leave with you, My peace I give to you; not as the world gives do I give to you. Let not your heart be troubled, neither let it be afraid.

The image of peace that Christ gives is not like the world's understanding of peace. The world understands peace as being without problems or as a time of quietness. But, the peace that Christ gives, which is above all understanding, fills everyone with peace in the midst of the crises and most difficult problems. Today, let us carry the likeness of our Lord Jesus Christ to the world.

The message of love…the message of forgiveness…the message of peace…the message of acting rightly towards all people, to everyone, without discrimination. We offer an open heart to society.

We pray for the souls of the martyrs who have arisen to heaven. We pray for the wound. We pray for those who are suffering in Alexandria and everywhere in the world. We pray for the protection of our country, Egypt, and of our society from every evil. We pray for peace, for good, and for the reformation of everyone. May the Lord be with you.

H.G. Bishop Thomas, Bishop of Il-Qosseya and Mer
January 6, 2011

fredag 7. januar 2011

Ny framtid for Sør-Sudan


Søndag er det ein spennande folkeavstemning i Sør-Sudan. Det hovudsakleg kristne sør, som no er delvis sjølvstendig, skal avgjera om dei skal lausriva seg frå det arabiske og muslimske nord. Etter mange år med krig kom dei endeleg fram til ein fredsavtale i 2005. Presidenten i sør heiter Salva Kiir Mayardit, og har bakgrunn frå den langvarige borgarkrigen (bilde frå Wikimedia Commons).

Kirkens Nødhjelp er til stades i Sudan. Det har dei vore i 40 år, og dei er i beredskap dersom det blir urolige tilstandar i samband med valet den 9. januar. På KN sine heimesider kan du lesa meir om arbeidet deira.

Det er svært mange sør-sudanesarar som har flykta frå krigen i sør. Mange av dei bur i Nord-Sudan, der dei føler at dei er annanrangs borgarar. Også i Egypt bur det mange flyktningar frå sør, sidan Egypt tradisjonelt har hatt opne grenser til Sudan. I kyrkja vår i Kairo var det mange av desse som var aktive. Det gjer at eg kjenner eit personleg engasjement for det som no skjer. Eg var glad for å lesa at president Mubarak, så vel som den libyske president Qadhafi, nyleg uttalte at dei ville respektera utfallet av folkeavstemninga i Sør-Sudan, uansett kva dei vel. Eg håpar dei vil stå ved orda sine.

Tusenvis av menneske er no på reise frå nord til sør. Gjennomsnittleg 2000 kjem kvar dag over grensa for å delta i valet. For 105 år sidan knytta det seg spenning til om Sverige kom til å godta at Noreg lausreiv seg frå unionen. Kjem det til å gå like fredeleg for seg når sør-sudanesarane lausriv seg frå nord? Eit stort, uløyst spørsmål er kva som skal skje med dei store oljerikdomane som hovudsakleg ligg i sør. Vil nord gjera krav på desse, og kva skjer dersom nord og sør ikkje blir samde?

Vil dette bety slutten på mange hundre år med arabisk-islamsk kolonialisme i dette området? Det blir spennande å følgja med på kva som skjer vidare framover. Lat oss be for Sudan.

lørdag 1. januar 2011

Martyrane i Alexandria

Ei bilbombe gjekk av utanfor ei koptisk-ortodoks kyrkje i Alexandria. 21 vart drepne, og meir enn åtti vart såra. Heilt sidan evangelisten Markus, grunnleggaren av kyrkja i Alexandria, vart drepen i år 68, har denne kyrkja vore ei martyrkyrkje.

Typisk nok er det nokre som skuldar slike angrep på islams fiendar, og seier at det er sionistar, europearar og orientalarar som står bak, for å sverta islam. Her er ein diskusjon om denne merkelege islamistiske logikken, eller mangel på logikk, som ligg bak desse konspirasjonsteoriane.

Det er himmelvid forskjell mellom martyrane i Alexandria og islamistiske sjølvmordsbombarar. Alt dei kristne i Alexandria gjorde, var å bekjenna Jesu namn og gå til gudsteneste. Dei såkalla "martyrane" som drep seg sjølv og tar andre med seg i døden, har ingen rett til å kalla seg martyrar.

Dessverre skjer dette så altfor ofte. Lenge var det shia-muslimar i Irak som vart offer for bombene. Så var det dei kristne i Irak, som har flykta i tusental frå det krigsherja landet. Koptiske kristne frykta at valden ville spreia seg til Egypt, og no har det altså skjedd. Me må no be mykje om at dei kristne må få nåde til å stå saman, faste i trua, og utan å gjera gjengjeld, for det vil gjera vondt verre. Samstundes må styresmakter og moderate muslimar, både i Vesten og i muslimske land, slå hardt ned på terroristane, og legga press på dei islamistiske miljøa.

Nye arbeidsoppgåver

Bloggen "Presteprat" blir avslutta / satt på vent. I februar byrja eg i ny jobb som misjonsrådgjevar i Møre bispedøme, og i samban...