Preike 17. mai 2012 i Os kyrkje
Tekstar: 1 Krøn 29,10-14, 1 Tim 2,1-4 og Matt 22,17-22
17. mai og
Kristi himmelfartsdag på same dag, det er sjeldan. Rett nok skjedde det for 5 år sidan, men før
det igjen var det gått 79 år, og no er det 79 år til neste gong, i år 2091.
Det
er både ein samanheng og ein motsetnad mellom desse to dagane. Begge dagane handlar om ein konge. 17. mai feirar me grunnlova, me gler oss over
nasjonalstaten og fridomen, og me hyller kongen vår. Kristi himmelfartsdag handlar om at Jesus er
konge. Han som for opp til himmelen og
sette seg ved høgre handa åt Majesteten.
Så
er det interessant at nettopp i år, om nokre få dagar, på mandag 21. mai, skal
Stortinget vedta ei viktig endring i grunnlova vår, når kyrkja sitt forhold til
staten skal endrast, og staten løyser opp sitt forhold til den
evangelisk-lutherske konfesjonen. Ein
del kristne er bekymra over at Gud på denne måten skal forsvinna ut av
lovverket vårt, men eg trur det kjem heilt an på kva me gjer ut av mulighetane
i den nye lovteksten.
«Så gjev då keisaren
det som høyrer keisaren til, og Gud det som høyrer Gud til.» Kjende ord av Jesus. Brukt og misbrukt av mange opp gjennom tidene. Eit ynda bibelvers for maktglade politikarar
som helst vil ha ei tannlaus kyrkje til å kasta glans over festdagar.
Kva kan Jesus ha meint når
han sa at dei skulle gi keisaren det som høyrer keisaren til?
No
skal ikkje eg gi meg ut for å ha det klare svaret på det som teologane har
strevd med gjennom skiftande tider. Men
nokre tankar må det vera lov til å gjera seg for ein einfaldig landsbyprest.
For
det første så må me vel kunna seia at det var eit lurt svar på eit umulig
spørsmål. For motstandarane hans ville
få noko å klaga han for. Men som vanleg snudde Jesus situasjonen heilt og tok
brodden av kritikken. Elles veit me no
at Jesus innordna seg under dei styresmaktene som var, men at han heller ikkje
var redd for å tala direkte til dei, slik han gjorde til Pilatus. "Du hadde inga makt over meg om du ikkje
hadde fått han ovanfrå".
Paulus
lærer oss vel noko av det same, at me som hovudregel skal lyda
styresmaktene. I dagens episteltekst
blir me oppmoda om å "be for kongar og alle som er i leiande
stillingar". Så det skal me gjera i
dag, slik som me pleier i gudstenesta.
Men
det Jesus ikkje seier, er at det som har med pengar å gjera, ikkje har
noko med Gud å gjera. Mynten er prega
med bildet av keisaren, så den kan han gjerne få. Men kva er det som høyrer Gud til?
Gjev Gud det som høyrer Gud
til
1)
Me har høyrt ein bibeltekst frå GT som seier kva som høyrer Gud til. Ei bøn av David.
11
Deg, Herre, høyrer stordom til og makt,
herlegdom, ære og majestet,
alt som er i himmelen og på jorda.
Ditt er riket, Herre,
og du er opphøgd som overhovud over alt.
12 Rikdom og ære kjem frå deg,
og du rår over alle ting.
Det er altså Gud som er opphavet til all rikdom. Dermed er det til sjuande og sist Gud som rår over myntane som keisaren har fått. Til og med det norske oljefondet.
herlegdom, ære og majestet,
alt som er i himmelen og på jorda.
Ditt er riket, Herre,
og du er opphøgd som overhovud over alt.
12 Rikdom og ære kjem frå deg,
og du rår over alle ting.
Det er altså Gud som er opphavet til all rikdom. Dermed er det til sjuande og sist Gud som rår over myntane som keisaren har fått. Til og med det norske oljefondet.
2)
Denarmynten var prega med bildet av keisaren. Men kvart menneske er prega med
Guds bilde. Kva konsekvensar får det, viss me skal gje Gud det som høyrer Gud
til? Betyr ikkje det at alt i livet angår Gud?
At me ikkje kan ha eit skarpt skilje mellom det åndelege og det
timelege?
At
religion og kultur får konsekvensar for verdiane i samfunnet, det er tydeleg.
Det
vekte naturleg nok oppsikt sist veke då me fekk høyra om levedyktige foster som
er blitt lagt til side for å døy. I enkelte andre land veit me at det dessverre
er nokså vanleg med selektiv abort basert på kjønn, eller at nyfødde jentebarn
blir drept. I vårt eige land var det heller ikkje uvanleg i førkristen tid, at
uønska born blei satt ut i skogen for å døy. Men kor tidleg går eigentleg grensa for når det blir moralsk akseptabelt å drepa born?
Me
treng å minna kvarandre om at livet er heilagt, fordi kvart menneske er prega
med Guds bilde, både kvinne og mann, både født og ufødt liv. Skal me gi Gud det som høyrer Gud til, gjeld
det framfor alt livet. Og me treng å verna om menneskeverdet frå livet byrjar
og til det endar.
3)
Kva er det som høyrer Gud til? Me kan
snu litt på spørsmålet: Kva er det som
ikkje høyrer Gud til? Når det er han som
er opphavet til alle ting, han som er konge over alle kongar og han som har
sett sitt bilde på oss. Høyrer ikkje då
heile menneskelivet Gud til?
Den
lutherske toregimentslæra er ein god måte å skilja mellom ulike
maktområde. Staten har makt på eitt
område og kyrkja på eitt område. Men det
handlar ikkje om at Gud berre høyrer til i privatlivet. Derfor der det godt og naturleg at Gud
framleis skal vera med i grunnlova.
"Verdigrunnlaget
forbliver vor kristne og humanistiske Arv". Slik står det i forslaget til ny paragraf 2.
Me
kan nok diskutera mykje kva det i praksis vil innebera. Og meiningane vil vera mange og motstridande
om uttrykket "kristen og humanistisk". Men det som står fast, er at me har ein
kristen arv å ta vare på. Ein arv me har
fått frå fedrene og mødrene vår. Den
arven ligg i botn som verdigrunnlaget for lovgjevinga vår. Gud betyr framleis noko for lova.