lørdag 7. oktober 2017

Sommar i oktober


Det er ikkje så mykje kjensle av sommar lenger her ute på Vigra der eg bur.  Uttrykket «sommar i oktober» kjem frå ein salme eg oppdaga for ei vekes tid sidan.  Eg var på samling inne i Geiranger med prestane og organistane i Møre bispedøme, og i morgonbøna eine dagen song me denne salmen.  Salmen rørte ved noko i meg, ikkje berre på grunn av den fine melodien av Ivar Jarle Eliassen, men først og fremst gjennom det malande ordvalet til Jan Inge Sørbø.

Salme nr 847 i Norsk Salmebok:

Han gyller himlens tak med gullsinober.
Han heiser sola varsamt opp og ned.
Han helsar oss med sommar i oktober.
Han skifter fargar på kvart ospetre.

Han lyfter trea langsamt opp av jorda.
Han murer opp eit fjell og let det stå.
Han pustar liv og varme inn i orda.
Han hentar deg den dagen du skal gå!

Går du på glør, så går du på hans hender.
Og når du blør, er det hans blod som renn.
Han står der nederst når di krise vender,
For han stig ned og du stig opp igjen!

Det gull du ser på himlen i oktober,
er renningar i veven som han vev.
Frå hans palett flyt purpur og sinober.
Og du er den som får hans kjærleiksbrev!

Så lærte eg eit nytt ord den dagen og: «Sinober» er altså ein raudfarge.  Og sjølv no når det går mot mørkare tider, kan det vera flott å sjå fargane både på himmelen og i blada som misser grønfargen sin.

For min del var det vers tre som talte sterkast til meg denne gongen, og særleg dei to siste verselinjene: «Han står der nederst når di krise vender, for han stig ned og du stig opp igjen!»  Då måtte eg tenka på ein person som eg visste hadde det tungt og vanskeleg, og senda opp ei ekstra bøn til Gud.  

Salmen kan du høyra i NRK-programmet "Salmeboka minutt for minutt"


Nye arbeidsoppgåver

Bloggen "Presteprat" blir avslutta / satt på vent. I februar byrja eg i ny jobb som misjonsrådgjevar i Møre bispedøme, og i samban...