tirsdag 11. desember 2018

God bok om Midtausten etter "Den arabiske våren"

Eg har vore på leit etter ei bok som oppsummerer dei viktigaste trekka i moderne historie i Midtausten etter  den såkalla "arabiske våren" i 2011. Det har eg funne i "Brennpunkt Midtøsten" av Nils A. Butenschøn og Rania Maktabi (red.). Lånte boka på det nyopna biblioteket på Moa, og tok henne med meg på tur no i frihelga mi. Boka les historia med nokre viktige storbyar som prisme. Anbefalt!

søndag 18. februar 2018

Snart 30 år med misjon i Midtausten


Eg er på veg til Stavanger for å dykka ned i misjonsarkivet til NMS.  For snart 30 år sidan byrja Det Norske Misjonsselskap arbeidet sitt i Midtausten, og no skal eg skriva historia om dette misjonsfeltet.  Eg gler meg til å ta fatt! No har eg vore deltidsstudent ved Høgskulen i Volda i to år på masterprogrammet «Kulturmøte», og har gjennomført fire semester og like mange fag.  Eg synest det er kjempekjekt å vera student igjen, etter så mange år vekke frå skulebenken, og opplever at lesinga og arbeidet med semesteroppgåver så langt har vore veldig berikande for arbeidet mitt som prest.  Eg har fått repetert ein del kunnskap som eg har vore innom tidlegare, og så har eg fått lært mykje nytt stoff også.

Denne veka har eg tre studiedagar i Stavanger. Eg skal gå gjennom arkivstoff og sjå om eg kan finna ut kva som var dei viktigaste grunnane til at NMS valde å satsa på Midtausten som eit nytt misjonsfelt den gongen i 1990, og korleis prosessen var då dei valde samarbeidsorganisasjonar. Det byrja med støtte til organisasjonen «Middle East Media» i 1990. Tre år seinare sende dei ut dei første misjonærane – dvs. min eigen familie.  Arbeidet gjekk over i ein ny fase då den kristne satellitt-TV-stasjonen «SAT 7» vart stifta midt på 90-talet.   NMS har også samarbeidd med Bibelselskapet, med menneskerettsorganisasjonen «MIddle East Concern», og med ulike utviklingsprosjekt i Egypt.

For meg personleg har eg merka at eg er blitt meir oppglødd for NMS sitt arbeid etter at eg bestemte meg for å skriva om arbeidet i Midtausten, og det blir kjekt å komma i gang, kjenner eg.

fredag 9. februar 2018

Pilegrimskyrkja på Giske

Langs kystpilegrimsleia mot Nidaros ligg Giske kyrkje som ei lita perle.  Kyrkja har vore pilegrimsmål sidan mellomalderen og vart kanskje bygd til minne om pilegrimar frå Giske. 

Året 1102 sigla fem langskip med korsfararar frå Sunnmøre. Målet var Jerusalem og leiar for ferda var Skofte Aagmundsson frå Giske.  Skofte hadde med seg tre av sønene sine, og alle fire omkom på denne reisa, skriv Elias Giske i boka om Giske kyrkje.  Skofte la ut som korsfarar, men døydde som pilegrim, og han nådde eit anna mål enn han hadde tenkt.  Det er ikkje bevart skriftlege kjelder om bygginga av kyrkja, men Elias skriv at «det er naturleg å gjere seg tankar, fable om ein vil.  Skofte var ein av Norges mektigaste menn, og var komen i arvestrid med sin nære slektning kong Magnus.  Hans store mål var å fullføre reisa til Jerusalem.  Men så låg han for døden i Roma.  Ein av sønene som var med, var kanskje allereie død.  Det vart ikkje slik han vona og trudde.  Men i Rom hadde han sett dei mange kyrkjer, og andre praktfulle små og store bygg i marmor.  Kanskje sette han fram eit ynskje på sitt dødsleie, om å reise ei fin, lita marmorkyrkje i gardstunet heime på Giske.»

Nesten tre hundre og femti år seinare, i 1345, fekk Giske kyrkje eit brev frå pave Clements VI, som gav hundre dagar fritak for pålagde botsøvingar til alle truande som kom hit som pilegrimar på kyrkja sine helgendagar.  Her står det at kyrkja var vigsla til jomfru Maria, den heilage Nicolas og evangelisten Johannes.   Den heilage Nicolas (som er opphavet til julenissen) sin festdag er 6. desember, evangelisten Johannes vert feira 27. desember, og den viktigaste festdagen for jomfru Maria er hennar himmelfart den 15. august.

På austveggen utanfor kyrkja er det framleis tydelege teikn etter pilegrimar.  Her har dei skore inn kors i veggen – såkalla kyssekors – som pilegrimane kyste når dei kom hit.

Moderne pilegrimar kjem framleis til Giske.  Årleg kjem om lag ni tusen turistar hit, dei fleste frå cruise-skipa til Ålesund, og dei kjem som regel hit med buss.   No når kystpilegrimsleia etter kvart blir meir kjend, håpar me å få fleire pilegrimar som kjem hit på veg langs leia.
Les meir her.

Nye arbeidsoppgåver

Bloggen "Presteprat" blir avslutta / satt på vent. I februar byrja eg i ny jobb som misjonsrådgjevar i Møre bispedøme, og i samban...