tirsdag 11. desember 2018
God bok om Midtausten etter "Den arabiske våren"
Eg har vore på leit etter ei bok som oppsummerer dei viktigaste trekka i moderne historie i Midtausten etter den såkalla "arabiske våren" i 2011. Det har eg funne i "Brennpunkt Midtøsten" av Nils A. Butenschøn og Rania Maktabi (red.). Lånte boka på det nyopna biblioteket på Moa, og tok henne med meg på tur no i frihelga mi. Boka les historia med nokre viktige storbyar som prisme. Anbefalt!
søndag 18. februar 2018
Snart 30 år med misjon i Midtausten
Eg er på veg til Stavanger for å dykka ned i misjonsarkivet
til NMS. For snart 30 år sidan byrja Det
Norske Misjonsselskap arbeidet sitt i Midtausten, og no skal eg skriva historia
om dette misjonsfeltet. Eg gler meg til å
ta fatt! No har eg vore deltidsstudent ved Høgskulen i Volda i to år på
masterprogrammet «Kulturmøte», og har gjennomført fire semester og like mange
fag. Eg synest det er kjempekjekt å vera
student igjen, etter så mange år vekke frå skulebenken, og opplever at lesinga
og arbeidet med semesteroppgåver så langt har vore veldig berikande for
arbeidet mitt som prest. Eg har fått
repetert ein del kunnskap som eg har vore innom tidlegare, og så har eg fått
lært mykje nytt stoff også.
Denne veka har eg tre studiedagar i Stavanger. Eg skal gå
gjennom arkivstoff og sjå om eg kan finna ut kva som var dei viktigaste
grunnane til at NMS valde å satsa på Midtausten som eit nytt misjonsfelt den
gongen i 1990, og korleis prosessen var då dei valde samarbeidsorganisasjonar.
Det byrja med støtte til organisasjonen «Middle East Media» i 1990. Tre år
seinare sende dei ut dei første misjonærane – dvs. min eigen familie. Arbeidet gjekk over i ein ny fase då den
kristne satellitt-TV-stasjonen «SAT 7» vart stifta midt på 90-talet. NMS har også samarbeidd med Bibelselskapet, med
menneskerettsorganisasjonen «MIddle East Concern», og med ulike
utviklingsprosjekt i Egypt.
For meg personleg har eg merka at eg er blitt meir oppglødd
for NMS sitt arbeid etter at eg bestemte meg for å skriva om arbeidet i
Midtausten, og det blir kjekt å komma i gang, kjenner eg.
fredag 9. februar 2018
Pilegrimskyrkja på Giske
Langs kystpilegrimsleia mot Nidaros ligg Giske kyrkje som ei
lita perle. Kyrkja har vore pilegrimsmål
sidan mellomalderen og vart kanskje bygd til minne om pilegrimar frå Giske.
Året 1102 sigla fem langskip med korsfararar frå Sunnmøre. Målet
var Jerusalem og leiar for ferda var Skofte Aagmundsson frå Giske. Skofte hadde med seg tre av sønene sine, og
alle fire omkom på denne reisa, skriv Elias Giske i boka om Giske kyrkje. Skofte la ut som korsfarar, men døydde som pilegrim, og han nådde eit anna mål enn han hadde tenkt. Det er ikkje bevart skriftlege kjelder om
bygginga av kyrkja, men Elias skriv at «det er naturleg å gjere seg tankar,
fable om ein vil. Skofte var ein av
Norges mektigaste menn, og var komen i arvestrid med sin nære slektning kong
Magnus. Hans store mål var å fullføre
reisa til Jerusalem. Men så låg han for
døden i Roma. Ein av sønene som var med,
var kanskje allereie død. Det vart ikkje
slik han vona og trudde. Men i Rom hadde
han sett dei mange kyrkjer, og andre praktfulle små og store bygg i
marmor. Kanskje sette han fram eit
ynskje på sitt dødsleie, om å reise ei fin, lita marmorkyrkje i gardstunet
heime på Giske.»
Nesten tre hundre og femti år seinare, i 1345, fekk Giske
kyrkje eit brev frå pave Clements VI, som gav hundre dagar fritak for pålagde
botsøvingar til alle truande som kom hit som pilegrimar på kyrkja sine
helgendagar. Her står det at kyrkja var
vigsla til jomfru Maria, den heilage Nicolas og evangelisten Johannes. Den
heilage Nicolas (som er opphavet til julenissen) sin festdag er 6. desember,
evangelisten Johannes vert feira 27. desember, og den viktigaste festdagen for
jomfru Maria er hennar himmelfart den 15. august.
På austveggen utanfor kyrkja er det framleis tydelege teikn
etter pilegrimar. Her har dei skore inn
kors i veggen – såkalla kyssekors – som pilegrimane kyste når dei kom hit.
Moderne pilegrimar kjem framleis til Giske. Årleg kjem om lag ni tusen turistar hit, dei
fleste frå cruise-skipa til Ålesund, og dei kjem som regel hit med buss. No når
kystpilegrimsleia etter kvart blir meir kjend, håpar me å få fleire pilegrimar
som kjem hit på veg langs leia.
Les meir her.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Nye arbeidsoppgåver
Bloggen "Presteprat" blir avslutta / satt på vent. I februar byrja eg i ny jobb som misjonsrådgjevar i Møre bispedøme, og i samban...
-
Førstkomande søndag (20.08.2017) skal me synga denne Lina Sandell-salmen i Valderøy kyrkje, nr 316 i Norsk Salmebok 2013. Då eg såg t...
-
Det er ikkje så mykje kjensle av sommar lenger her ute på Vigra der eg bur. Uttrykket «sommar i oktober» kjem frå ein salme eg oppdaga...
-
Bloggen "Presteprat" blir avslutta / satt på vent. I februar byrja eg i ny jobb som misjonsrådgjevar i Møre bispedøme, og i samban...