torsdag 3. januar 2019

Vegansk eller kjøt?


Debatten mellom veganarar og kjøt-etarar går friskt for tida. Men må det vera eit anten eller? Tradisjonell kristendom, t.d. som i den koptisk-ortodokse kyrkja i Egypt, har ein to tusen år gammal tradisjon med å eta vegansk mat til visse tider på året.

Ifølge ortodoks tankegang vender me tilbake til mennesket sitt opprinnelege kosthald når me et vegansk mat.  Mat utan kjøt eller andre animalske produkt er «paradis-mat», altså den maten dei første menneska fekk lov av Gud til å eta, slik Bibelen fortel i 1. Mosebok 1,29: «Sjå, eg gjev dykk alle planter som set frø, så mange som finst på jorda, og alle tre som ber frukt med frø i.  Det skal de ha å eta.»   

Etter storflaumen, derimot, gjer Gud ei pakt med Noah og seier: «Alt som lever og rører seg, skal no vera mat for dykk. Som eg gav dykk dei grøne plantene, gjev eg dykk no alt dette.» 
Koptiske kristne fastar meir enn 180 dagar i året, og i mange av fasteperiodane avstår dei frå alle animalske produkt.  Gjennom å fasta frå dette, prøver dei å finna tilbake til noko av paradis-tilstanden i sitt eige liv.

Kanskje norske kristne kan gjera bruk av noko av denne tankemåten i diskusjonen om vegansk eller kjøthaldig mat?  Det er  jo mange gode grunnar til å eta mindre kjøt.  Dyrevern er ei side av saka:  Kjøtindustrien gjer dyra om til produkt som kjem ferdig pakka i plast i butikken, og mange er bekymra for om dei har eit godt liv før dei blir slakta.  Klima-endringar er ei anna viktig side: Kjøtproduksjon er ofte dårlegare for miljøet enn produksjon av frukt og grønsaker.   Men produksjon og import av visse typar grønsaker er heller ikkje alltid så miljøvennlig.  For min del hellar eg til at eit balansert kosthald med utstrakt bruk av kortreist mat – anten det er fisk, kjøt eller vegetariske produkt – er det beste alternativet.  Kvifor ikkje då avstå frå kjøt eit par dagar i veka og til visse tider på året? Onsdag og fredag har tradisjonelt vore fastedagar: Onsdag fordi det var den dagen Judas sveik Jesus, og fredag fordi han hang på krossen.   Kyrkja her til lands har også hatt lengre periodar for faste, t.d. dei førti kvardagane før påske, eller i adventstida før jul.  Kan dei gamle kristne fastetradisjonane visa veg i ei ny tid med nye utfordringar?

Nye arbeidsoppgåver

Bloggen "Presteprat" blir avslutta / satt på vent. I februar byrja eg i ny jobb som misjonsrådgjevar i Møre bispedøme, og i samban...