søndag 11. november 2012

Sprell levande kristenliv på Møre - og inspirasjon frå Egypt


Det er travelt å vera prest på Møre, men det gir meg også mykje tilbake: 

Eg kjem akkurat heim frå ei ”sprell levande gudsteneste”  i ei fullstappa Giske kyrkje. Fem fireåringar fekk kyrkjeboka si, søndagskulen deltok med bøner og lystenning, og to barnekor song: Giske barnekor og dei større borna i ’Kor du e’. Dei kyrkjeleg tilsette fekk då den takknemlige oppgåva å sy saman det heile.  Eg trur nok dei fleste synest at Giske barnekor sette eit kjempeflott punktum med den siste songen, med ein flink femåring som solist, og med eit volum i refrenget som presten  knapt har høyrt make til!

Sist fredag var også ei flott oppleving.  Då var det ”Vennekveld” på Vigra bedehus (bildet), med mykje song og musikk.  Det var allsong og framføringar i mange stilartar, frå gamle salmer og bedehus-slagarar til moderne lovsong.  Det var fint å vera med der, kjenna på fellesskapet i forsamlinga og sjå kor mykje frimodige folk det er her ute på øyane.


Laurdag fekk eg privilegiet å vera i Molde saman med biskop Thomas frå Egypt.  Der mottok han årets Bjørnson-pris saman med to andre:  Den unge, kvinnelege journalisten  Wojoud Mejalli frå Yemen og offiseren David Zonsheine frå Israel.  Tre sterke personlegdomar som representerar tre land og tre religionar, men har same visjon om rettferd og demokrati for alle grupper i Midtausten.
I den økumeniske gudstenesta som var leia av vår eigen biskop Ingeborg, talte biskop Thomas med utgangspunkt i evangelieteksten frå saligprisingane i Bergpreika.  Han delte ei gripande historie frå sin eigen barndom, der han kom på kant med den snille bestemora si på grunn av tiggaren Gawargi (Georg).  Niåringen frå Kairo lurte på kvifor Gawargi ikkje fekk koma inn og eta i lag med dei, og fekk til svar at han hadde sin plass og dei hadde sin, og slik måtte det vera.
Når tiggaren ikkje fekk koma inn, gjekk guten ut og var saman med Gawargi.  Den gamle, skjeggete mannen lærte han mykje, sjølv om han var utanfor det gode selskap.  Og når Gawargi døydde, utan at nokon var med han i gravferda, var det ei stor sorg for guten.

”I dag leitar eg etter Gawargi over alt”, seier biskop Thomas.  Og om me finn han, så oppfordrar biskopen oss til å gi han meir enn allmisser.  Allmisser er berre det første steget.  Det andre steget er å utrusta folk og gi dei muligheten til å få det like godt som deg.  Det tredje steget er å skjøna at dette er deira rett.  Det siste steget er å løfta Gawargi heilt opp til toppen, og gi han den verdien han har i seg sjølv som menneske. ”Derfor har eg omsorg for dei små”, smiler biskopen.   

onsdag 7. november 2012

Biskop Tomas til Molde


Laurdag 10. november kjem biskop Tomas frå Egypt til Molde domkyrkje for å tala på ei økumenisk gudsteneste.  Denne gongen kjem den koptisk-ortodokse biskopen hit for å motta Bjørnsonprisen, som han deler med to andre frittalande personar frå Midtausten: Den israelske offiseren David Zonsheine og den jemenittiske journalisten Wojoud Mejalli. 

Tomas er biskop i Quosia, ein by i nærleiken av Assiut, sør i Egypt.  Der driv han eit omfattande sosialt arbeid gjennom den lokale kyrkja.  Mellom anna driv dei ein lokal barneskule som er open for både muslimar og kristne, og på den måten driv dei eit viktig brubyggjararbeid.  
I ørkenen mellom Kairo og Alexandria, ikkje langt frå dei gamle koptiske klostera i Wadi Natroun, har han bygd opp eit økumenisk retreat-senter (bildet) og eit yrkesopplæringssenter.    Eg har sjølv fått fleire høve til å besøka Anafora og Anastasia, som sentera heiter.   No ser eg fram til å få delta på gudsteneste saman med biskop Tomas, biskop Ingeborg og fleire andre i Molde domkyrkje på laurdag kl 12.00 

Nye arbeidsoppgåver

Bloggen "Presteprat" blir avslutta / satt på vent. I februar byrja eg i ny jobb som misjonsrådgjevar i Møre bispedøme, og i samban...