lørdag 19. august 2017

Islam i Spania


Det har vore mykje snakk om islamistisk terror i Spania dei siste dagane.  Sist vår studerte eg spansk mellomalderhistorie ved Høgskulen i Volda, med vekt på "Al-Andalus", den delen av den iberiske halvøya som var styrt av muslimar frå 711 til 1492.

For dei som har interesse av slikt, legg eg ut semesteroppgåva mi her.

Det muslimske al-Andalus i mellomalderen blir ofte framstilt som ein gullalder for convivencia,  fredeleg sameksistens mellom religionane.  Dette blir gjerne sett i skarpt relieff til måten jødar og muslimar blei behandla på av dei kristne etter 1492, då heile den iberiske halvøya var gjenerobra.  Eit døme på ei slik framstilling er boka «Spansk gullalder og arven fra jøder og muslimer» av Knut Aukrust og Dorte Skulstad, som kom ut på Pax forlag i 2011, der dei skriv at dei 800 åra med muslimsk styre i al-Andalus er «først og fremst en historie om relativt fredelig sameksistens mellom religioner og kulturer».  Sjølv om dei kunnskapsrike forfattarane innrømmer at perioden var full av konfliktar, ber tekstane preg av det eg vil kalla ei «rosemaling» av det muslimske styret, og ei tilsvarande svartmaling av dei kristne rika på den iberiske halvøya, t.d. når dei skildrar den kristne ekspansjonen på 1000-talet som «begjær og plyndring» og «utpressingstaktikk i beste mafiastil». 
Dette er ei framstilling eg seier meg usamd i.  Les meir her (Dropbox) eller her (GoogleDrive). 

onsdag 16. august 2017

"Modersvingen"


Førstkomande søndag (20.08.2017) skal me synga denne Lina Sandell-salmen i Valderøy kyrkje, nr 316 i Norsk Salmebok 2013.  Då eg såg tittelen på denne salmen første gongen, lurte eg på kva slags sving det var snakk om. Til eg forsto at det var mors venge det handla om.  Salmen kan du lytta til her, så kan du læra han og synga med på søndag.  
I preiketeksten frå Matt 23,37-39 seier Jesus at han gjerne skulle samla Jerusalems born slik ei høne samlar kyllingane under vengene sine.  Orda er prega av omsorg for folket, men også av frustrasjon fordi dei ikkje vil tru på han.
Jesus, som elles lærte oss at me kan seia «Far» til Gud, viser oss her ei feminin side ved gudsbildet.  Eg trur nok me går eit steg for langt om me dermed skulle byrja å tiltala Gud som «vår Far og Mor», men det er gode grunnar til å opna oss for at gudsbildet vårt ikkje skal vera einsidig maskulint. 
Lina Sandell (1832-1903) skreiv mange songar som me er blitt glade i her i Norge, og fleire av dei skal syngast i kyrkja på søndag. «Modersvingen» er nok den songen som tydelegast skildrar Guds omsorg med feminine bilde som ei vernande venge og eit ømt morshjerte, men også andre songar hadde opprinneleg liknande tekstar.  Det gjeld til dømes den første versjonen av «Blott en dag», der det heitte «han som har mer än en moders hjärta» i staden for «Han som bär för mig en faders hjärta».  Og i salmen «Bred dina vida vingar», der me no syng «och låt mig stilla vila i ve och väl hos dig», heitte det først «och låt din lilla kyckling få gömma sig i dig». Kjelde:  http://www.dagen.se/livsstil/gud-som-fader-eller-moder-1.108118
Dette omsorgsaspektet ved gudsbildet vårt er også gjenspegla i ein av nattverdliturgiane i Den norske kyrkje (nattverdbøn E), der me ber: «Gud, ta oss alle i din famn, slik ei kjærleg mor samlar borna sine om seg.»  
På Oljeberget i Jerusalem står ei lita kyrkje som er bygd på staden der ein trur Jesus stod då han græt over Jerusalem.  Bildet med høna og kyllingane er ein mosaikk frå altaret i denne kyrkja, og det viser til teksten frå Matteus 23,37.  
Foto av Wikimedia-brukar Anton 17 https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/a/a5/Mosaic_Art_at_Dominus_Flevit.jpg

torsdag 3. august 2017

Frimodig kyrkje


I år vart ein ny kyrkjeleg organisasjon stifta.  «Frimodig kirke" er namnet på nettverket som vart oppretta i mars i kjølvatnet av at kyrkjemøtet vedtok ein ny kjønnsnøytral ekteskapsliturgi.  Eg er ein av dei som melde meg inn i nettverket.  For meg handla det mest om å ha frimod til å bli verande i den kyrkja eg alltid har vore ein del av.  Av natur er eg ikkje nokon stridsmann, men det er viktig for meg å vita at det er plass i kyrkja mi for det eg står for.  

Det er stor teologisk breidde i Den norske kyrkja, men dei siste åra har eg følt meg meir og meir framand i kyrkja mi, særleg i forhold til dei samlivsetiske spørsmåla, og meir grunnleggande i forhold til synet på Bibelen, og på kva kyrkja er.  Eg vil ikkje gå i detalj om dette no.

«Frimodig kirke" er nok også ein organisasjon som samlar folk med mange ulike meiningar, og eg er ikkje utan vidare einig med alle i dette nettverket.  Men eg håpar det kan hjelpa fleire enn meg, både prestar, andre tilsette og frivillige medarbeidarar, til å bli verande i Den norske kyrkja og frimodig halda fast på det me trur er evangeliet.


Det har vore eit problem innan dei konservative gruppene innanfor Den norske kyrkja at me er så forskjellige.  Nokre nettverk har vore såkalla «høgkyrkjelege» og har samla flest prestar, organistar og andre med sans for liturgi og faste kyrkjestrukturar.  Andre organisasjonar er «lågkyrkjelege», med stor skepsis til prestane og dei formelle strukturane, og dei vil helst bygga sine eigne forsamlingar.  «Frimodig kirke" tar mål av seg å vera eit nettverk som kan bygga bru mellom desse fløyane.  Det er eit ønskje at det ikkje skal vera dominert av prestar, men bli eit nettverk av alle som ønskjer at kyrkja vår skal halda fast på ei bibelsk basert tru.  Det blir spennande å sjå kor vegen går vidare. 


Nye arbeidsoppgåver

Bloggen "Presteprat" blir avslutta / satt på vent. I februar byrja eg i ny jobb som misjonsrådgjevar i Møre bispedøme, og i samban...