fredag 17. februar 2012

Vegen til herlegdom og ære


Vegen til herlegdom og ære gjekk først gjennom døden for Jesus. På søndag er preiketeksten frå Johannes 12,20-33.

Jesus var i Jerusalem, og han var blitt berømt. Så kjent at greske pilegrimar ville sjå han. Jesu svar såg ut til å anerkjenna berømmelsen: ”Timen er komen då Guds herlegdom skal lysa om menneskesonen”.  Men det var ein annan herlegdom enn berømmelse og ære, Jesus tenkte på. Vegen til herlegdom gjekk gjennom døden.  ”Fell ikkje kveitekornet i jorda og døyr, blir det verande berre eitt korn, men døyr det, gjev det stor grøde”. 

Det er ikkje noko herleg med eit korn som blir lagt i jorda.  Det var det heller ikkje med Jesus då han døydde. Som Jesaja spår (Jes 53): "Han hadde ingen herleg skapnad vi kunne sjå på." Men det var for vår skuld og for våre synder han gjekk i døden.

Me veit ikkje om grekarane fekk møta Jesus den dagen.  Men seinare skulle dei få høve til å sjå han, når Gud hadde løfta han opp – først på krossen og seinare frå grava.

Når me no står framfor fastetida utfordrar Jesus oss.  Kva er vårt ”kveitekorn”? Har du og eg noko som må falla i jorda og døy for at det skal veksa fram ei stor grøde?  

Nye arbeidsoppgåver

Bloggen "Presteprat" blir avslutta / satt på vent. I februar byrja eg i ny jobb som misjonsrådgjevar i Møre bispedøme, og i samban...