mandag 24. desember 2012

Fred på jord?


Juletankar i avisa Øy-blikk torsdag før jul: 

No er det berre nokre dagar igjen, så senkar julefreden seg over landet.  Iallfall her heime.  Endå ein gong skal me høyra dei gamle orda frå jule-evangeliet om englane som syng om fred på jord.   Men i år stoppar eg opp ved ei av dei første setningane:   “Dette var første gongen dei tok manntal, og det hende medan Kvirinius var landshovding i Syria” (Luk 2,2).   Syria, ja.    Dessverre vil ikkje julefreden senka seg over Syria i år.   Me kan undra oss over at den regionen der Fredsfyrsten vart fødd denne julenatta for lenge sidan, skal vera så full av krig og konfliktar.  I år går tankane mine både til folket i Syria, der borgarkrigen raser, til folket i Egypt, der konfliktnivået er høgt, og til folket i Betlehem, der Frelsaren vart fødd.  Midtausten høyrde tidleg til det kristne kjerneområdet, og framleis er der store kristne minoritetar som skal feira jul under trusselen av krig eller terror, men dei blir færre og færre.

I Syria har det vore kristne sidan aposteltida.  Somme av dei snakkar framleis arameisk, det same språket som Jesus snakka, men dei fleste har arabisk som hovudspråk.  Landet har ei mengd tradisjonelle kyrkjesamfunn.  Under Assad-regimet har den kristne minoriteten hatt det relativt stabilt, men med borgarkrigen er det blitt svært utrygt å vera kristen.  Mange flyktar til nabolanda og vidare til fredelegare delar av verda.

I Betlehem vart julegrana tent sist laurdag.  Jesu fødeby høyrer i dag til det palestinske sjølvstyre-området.  I denne byen, der dei kristne ein gong var i fleirtal, blir det færre og færre kristne.  Ein av grunnane er at dei kjem mellom barken og veden i konflikten mellom Israel og militante islamistar.

I Egypt bur det framleis mange millionar kristne, men mange av vennene me kjenner frå tida vår i Kairo, har no emigrert til land i Vesten.  Dei som er att, skal snart feira jul i eit land som er svært uroleg.  Då revolusjonen starta våren 2011, var det ein del kristne som var urolege for kva islamistane ville gjera dersom dei kom til makta.  Det kan sjå ut til at dei hadde grunn til å vera skeptiske.

Julenatt i Betlehem song englane om fred på jord.  Likevel måtte Josef ta barnet og mora med seg og reisa som flyktning til Egypt ei stund etter.  Me skal vera glade for at han fekk asyl den gongen.  I dag kjem Jesus til oss i den flyktningen som bankar på døra til landet vårt.  Egyptarane meiner landet deira vart særleg velsigna av at Jesus gjesta dei som barn.  Kanskje kan me oppleva det same når me tar imot ein flyktning.

Me kan undra oss over kva tid det verkeleg skal bli fred på jord.  Kanskje ikkje før den dagen Fredsfyrsten kjem tilbake for å rydda opp i alt rotet me menneske klarar å laga her nede.  I mellomtida kan me rydda rom i vårt eige hjarte, så barnet kan stiga inn og laga fred – der inne iallfall. Så får kvar av oss sjå om me ikkje kan våga å strekka ut ei hand til dei me møter i kvardagen.

Fredeleg jul!


lørdag 22. desember 2012

Klar til å feira jul?


No hadde det vore veldig greitt å kunna skriva at alle julepreikene no låg klare, ferdigskrivne og klare til å leverast frå preikestolen dei neste dagane.  Så kunne eg gitt uttrykk for at eg var vellukka og på hogget og hadde alt på stell.  Fullt så vel er det ikkje.  Men midt i ei hektisk førjulstid for presten, vart det tid til nesten ein heil fridag i dag, laurdag før jul.  Og det hjalp godt på at eg endeleg fekk klarhet i kva eg skal fokusera på i preika på juledag: Nemlig dei to fødslane som skjer når me feirar jul:  Gud let seg føda av eit menneske for at me menneske skal bli fødd av Gud. 

Elles er det mange som samanliknar det å preika med det å føda.  Ei kvinne vil sikkert protestera, og seia at det iallfall ikkje er så smertefullt som ein fødsel.  Heilt sikkert.  Men iallfall går du svanger ei stund med nokre tankar som veks inni deg, og når tida er inne, blir preika fødd – ikkje på papir eller i  PC, men i det øyeblikket orda blir avlevert.  I så fall har eg vore  svanger med femlingar den siste tida.  Den eine vart avlevert i to omgangar på julegudsteneste med skulane i Giske og i Vigra; søndag før jul skal eg feira gudsteneste på aldersheimen på Godøya; deretter blir det gudstenester både julaftan, juledag og 2. juledag.  Etter det er det min gode kollega André Sjåvåg som held fram åleine nokre dagar, så eg får fri i nyttårshelga dette året.

Korleis blir me klar til jul? Sjølvsagt er det alltid ting som skal gjerast.  I dag kom til dømes juletreet på plass i prestegarden på Valderøya.  Ein dag for tidleg i forhold til gamle familietradisjonar, men det var no kjekt å ha treet på plass når dei utflytta borna skulle heim.

Elles var det til god hjelp for julestemninga å vera med på fleire førjulsarrangement i kyrkjene denne veka. Barnehagegudstenesta i Vigra kyrkje var i så måte eit bra kick-off.  Borna hadde laga stjerner, som me hengde opp og pynta kyrkja med.  Og under preika til menighetspedagog Anne-Helen Roaldsnes fekk underteikna æra av å vera tredje vismann.  Fredag kveld var det “julenattiné” i den same kyrkja, med korpsmusikk og julesongar og mykje god julestemning.

Alt dette er med å gjera oss klar til jul.  Men framfor alt gjeld det å gjera klar eit rom i hjarta, der Guds Son kan ta plass og gjera sin gjerning i oss.  Slik at den fødselen som skjedde den gongen for lenge sidan, også kan skje i dag, i vår kvardag.

Kom, la min sjel dog finne
sin rette gledes stund,
at du er født herinne
               i hjertets dype grunn. 

onsdag 5. desember 2012

Vigra sigra!

På tide eg legg ut bildet av konfirmantlaget frå Vigra som fekk eit napp i vandrepokalen i Nattcupen i Ålesund siste helga i november.  Stor stas!  Også dei andre laga frå øyane i Giske kommune gjorde ein bra innsats. 


For min eigen del var dette ei ny oppleving.  Første gong på nattcup, faktisk.  Forvirringa var bortimot total i byrjinga, men det klarna etter kvart som eg fekk oversikt over banar og kamp-oppsett. Neste år skal me vera betre organiserte, så spørst det om pokalen får stå i Vigra kyrkje endå eit år, eller om me må levera trofèet frå oss.

Nye arbeidsoppgåver

Bloggen "Presteprat" blir avslutta / satt på vent. I februar byrja eg i ny jobb som misjonsrådgjevar i Møre bispedøme, og i samban...