onsdag 22. april 2009

Hurra for biblioteket!


Eg kjøper nesten ingen bøker lenger, dei tar for stor plass. Men det betyr ikkje at eg har slutta å lesa. No har eg nett lese ferdig denne mursteinen på ikkje mindre enn 924 fengslande sider. Boka stod utstilt ved utgangen på Os folkebibliotek og formeleg ropte til meg: 'Les meg!'

Når eg er på biblioteket, leitar eg som regel etter krimbøker - gjerne slike som handlar om prestar, eller bøker med handlinga frå Midtausten, som denne. Rafik Schami er, som etternamnet tilseier, syrisk innvandrar i Tyskland. I denne boka har han fletta saman ein mosaikk av mange små historiar frå livet i Syria i etterkrigsåra. Det er slektskrønike, kjærleiksroman, kriminalhistorie, politisk meiningsytring og kulturanalyse i ei og same bok.

Eg har alltid vore glad i biblioteket. Då eg var liten, brukte foreldra biblioteket i Haugesund som barneparkering medan dei gjorde unna laurdagshandelen. Dei fekk meg plassert i barneavdelinga, og då visste dei at eg ville sitja fordjupa i bøker heilt til dei kom og henta meg. Favorittboka mi var ei biletbok om eit lite raudt hus i utkanten av byen. Byen vaks, og store blokker vart bygde opp på alle kantar. Men det vesle, raude huset fekk stå der. Sidan den gong har eg vore innom mange andre bibliotek, og bladd i mange ulike slags bøker. Kvar ny bok opnar døra til ei eiga verd og gjer horisonten litt vidare.

søndag 19. april 2009

Påska er ikkje over



I butikkane sel dei påskesnop til halv pris no, men i kyrkja feirar me påske heilt fram til Kristi himmelfartsdag. Jesus viste seg for disiplane sine i 40 dagar før han for opp til himmelen. I dag skal me ha 'Barnas påskedag' i Os kyrkje.

Bildet er frå gravplassen utanfor. Eg er ikkje så veldig opptatt av blomar, men syntest det var veldig fint med påskeliljer på omtrent kvar einaste grav. Det illustrerer samanhengen mellom Jesu oppstode og vårt håp om oppstode. Påska er ikkje over.

fredag 3. april 2009

Korleis få ei god påske?

Ifølge ei undersøking for ’Opplysningsrådet for egg og hvitt kjøtt’, forbind dei fleste nordmenn ordet ’påske’ med ferie og fri. På ein god andreplass kjem ski og skitur. Egg og påskeegg kjem før vår, kos og fjellet. Kva med Jesus?

Sjølv skal eg ha fri i påska dette året, og eg kjem til å reisa på hyttetur ved sjøen. Sannsynlegvis kjem me til å pynta med masse gule dukar, lys, serviettar og påskekyllingar. Og påskemorgon kjem me til å eta egg som er kokte med løkskall i vatnet, så dei blir gule og fine. Egget, som er eit eldgammalt frukbarhetssymbol, er blitt knytta til påska fordi me feirar at Jesus stod opp igjen. Livet sigra over døden.

Personleg har eg mange gode påskeopplevingar i kyrkja og andre kristne møte. Eg huskar ein langfredag på Stord for mange år sidan. Songaren Rasmus Rydland frå Fitjar, som alltid var så blid (og som døydde altfor ung), stod med trekkspelet sitt på podiet i festsalen på Grand Hotel og sa: ’Ja, i dag er det ein sorgens dag, ikkje sant?’ Og så smilte han, for han meinte det ikkje. Det som var ein tung dag for Jesus, vart ein god dag for oss, for då vart skyldbrevet sletta. Gudstenesta på Stord på påskedag var eit høgdepunkt. Alle dei gode songarane og musikarane kom heim på påskeferie, og laga ei storslagen feiring av Jesu oppstode. Eitt år hadde eg den vesle nevøen min på fanget under gudstenesta, og då han kom heim, klagde han over at eg hadde sunge så høgt inn i øyra hans.

For meg blir det ikkje noko god påske viss eg ikkje får leva med i påskedramaet. Eg vil gjerne leva meg inn i det som skjedde med Jesus. Det er jo trass alt den aller største kristne høgtida – iallfall i internasjonal samanheng. I år vil eg meditera litt ekstra over den teksten eg skal preika over sjølv på 2. påskedag i Nore Neset. Teksten om Emmausvandrarane (Luk 24,13-35) handlar om to desillusjonerte læresveinar på veg bort frå Jerusalem. Dei visste ikkje kva dei skulle tru, for nokre kvinnfolk hadde begynt å snakka om at Jesus var stått opp. Jesus går attmed dei, men dei kjenner han ikkje, for ’dei var som synkvervde’, skriv Lukas.
På vegen forklarar Jesus kvifor Messias måtte døy, og når kvelden kjem, blir han med dei inn og held måltid med dei. Når han så bryt brødet, blir augo deira opna, så dei ser at det er Jesus som sit der.

Spørjeundersøkinga hadde ikkje ’kyrkje’ eller ’Jesus’ så høgt opp på lista over kva folk forbind med ordet ’påske’. Eg veit ikkje om det var med på lista i det heile tatt. Det er vel slik at augo våre må bli opna for at me skal få eit forhold til det. Me er ikkje så heldige som dei to som var på veg til Emmaus. Me har ikkje Jesus til å gå ved sida av oss og forklara ting for oss. Og han sit ikkje ned og bryt brødet med oss – eller gjer han det? Me har jo Bibelen, og Den heilage Ande til å forklara oss skriftene. Og i kyrkja har me nattverden, der den krossfeste og oppstadne Jesus Kristus bryt brødet, deler ut vinen og seier: Dette er min lekam – dette er mitt blod.

Eg trur det kan bli ei god påske i år og, eg.

torsdag 2. april 2009

Soul Survivor video

For dei som lurer på om dei skal reisa til Soul Survivor - eller senda poden sin avgårde, kan denne videoen gi litt informasjon:

Nye arbeidsoppgåver

Bloggen "Presteprat" blir avslutta / satt på vent. I februar byrja eg i ny jobb som misjonsrådgjevar i Møre bispedøme, og i samban...