mandag 19. desember 2016

Kyrkja og dei ikkje-truande medlemmane

«Rita Karlsen kaller seg kulturkristen. Hun tror ikke på Gud, men nå har grunnleggeren av Human Rights Service meldt seg inn i Den norske kirke».  

Dette var ingressen i ein artikkel som stod å lesa på nettsida til avisa Dagen den 26. august i år. Human Rights Service, som Rita Karlsen er både grunnleggar og dagleg leiar av, er ein organisasjon som er kjend for sterk kritikk av norsk innvandringspolitikk, med særleg front mot religionen islam.  Rita Karlsen vart døypt og konfirmert på heimstaden sin, men melde seg ut av kyrkja mot slutten av tenåra. Då ho melde seg inn att i år, var grunngjevinga hennar at ho ser på kyrkja som ein viktig kulturinstitusjon. «Det handler om et ønske om å ha kirken som et møtested og et samlingspunkt, at vi har noen som bærer tradisjonene, fra vuggen til graven», seier ho til Lars Akerhaug i Dagen.

I ei meiningsmåling som Aftenposten skreiv om i mars 2016, kom det fram at under halvparten av medlemmane i Den norske kyrkja oppfattar seg som kristne, og at 33 % reknar seg som ateistar.  Kvifor blir dei likevel verande som medlemer? 

Dette er spørsmålet eg prøvde å finna svar på i arbeidet med  eksamensoppgåva mi denne hausten.  Eg er deltidsstudent ved Høgskulen i Volda på mastergradstudiet «Kulturmøte», og i haust har eg studert emnet «Nasjon, kultur og religion».  Som prest er det lærerikt å sjå på arbeidet mitt frå nye vinklar, og det var svært interessant å jobba med dette emnet i haust.

For å gi iallfall nokre svar på dette spørsmålet, har eg leita opp ulike aktuelle døme frå avisartiklar og debattinnlegg i nettaviser og sett dette inn i ei teoretisk ramme med utgangspunkt i pensumlitteraturen.  Det handlar om kollektiv identitet, forestilte fellesskap, samfunnsreligion og kyrkja si rolle som både eit religiøst og eit nasjonalt symbol. Er det slik at det å vera norsk gjer det naturleg å vera medlem av Den norske kyrkja? 

Artikkelen, som er noko forkorta i forhold til den innleverte eksamensoppgåva, kan du lesa her

torsdag 1. september 2016

Bibel og kveldsmat på Roald

Onsdagskveldar kl 19-21 inviterer me til bibelgruppe heime hos presten i Øievegen 3 ved Joker Roald. 

Helga og eg har hatt mange gode erfaringar frå liknande smågruppefellesskap på dei ulike stadene me har budd tidlegare, og no startar me det opp i lag med eit vennepar.  Tanken er at dette skal vera ei gruppe der det alltid er plass for nye som vil prøva korleis det er.

Opplegget er enkelt:  Me byrjar med eit enkelt kveldsmåltid. Deretter les me dei tekstane som skal lesast i kyrkja komande søndag, og deler med kvarandre tankar me gjer oss om dette.  Til å hjelpa oss med samtalen, brukar me boka  «Mester, på ditt ord. Søndagstekstene 2016-2017». Før me går heim, ber me i lag for kvarandre og for bygda.


Så viss du saknar eit slikt fellesskap, er du hjarteleg velkommen! Det er for kvinner og menn uansett alder, og for både tvilarar og overbeviste truande.  Har du spørsmål, så kan du ringa meg på tlf 91325568. 

torsdag 2. juni 2016

Litt statistikk om øyane våre

Til hausten skal me ha bispevisitas på øyane våre i Giske kommune.  Det betyr mellom anna at me må grava fram rapportar og planar og statistisk materiale.  Her kjem ein liten smakebit: 


Totalt innbyggartal i Giske kommune pr 1. januar 2016 var 8094.  Dei fordeler seg slik på øyane våre: Vel halvparten (4087) bur på Valderøya.  Ein fjerdedel  på Vigra (2061). Den siste fjerdedelen bur på dei to øyane Godøya (1131) eller Giske (788).  27 er ikkje oppgitt.

Talet på medlemer i Den norske kyrkja for 2015 var 6631.  Det tilsvarar 81,9% av folket, og 9 prosentpoeng meir enn landet totalt (71,9).

Me døypte nesten dobbelt så mange personar som me gravla i fjor: 103 mot 56.

Det var 22 vigslar i kyrkjene våre i fjor, mot 38 i toppåret 2009
.

søndag 13. mars 2016

Til Helvete og forbi.


Sist søndag gjekk kona og eg eit stykke på nordsida av Molnesfjellet. Der er det flotte strender og fantastiske steinformasjonar, jettegryter malt ut av bølgjer som bryt mot land, og steinar som gneg mot berget.  Denne staden skal visstnok ha namnet "Helvete".  Det finst vel mange liknande stader i landet med same namnet, vil eg tru.

Etter at me flytta til Roald på Vigra, har eg begynt på eit nytt turprosjekt:  Eg vil gå Vigra rundt langs fjørebeltet. Det er jo så mykje flott natur å sjå langs strendene på desse øyane våre her ute i havgapet. Så no tar eg for meg strendene stykke for stykke.  Eg starta ved moloen på Roald for eit par veker sidan, og gjekk eit lite stykke nordover, til Sandvika.  Så gjekk eg beine vegen heim.  Ein annan dag gjekk eg langs vegen dit eg slutta sist, og der heldt eg fram strandturen min. Og slik vil eg fortsetta til eg er tilbake dere eg begynte.  Det er ikkje om å gjera for meg å gå fort, men heller å få med meg detaljar i landskapet. Og så kan eg meditera over Guds skaparverk og be til han medan eg går.

I går gjekk kona og eg endå eit stykke langs nordsida av Molnes.  Når eg ser bølgjene der, så må eg tenkja på det andre verset i den nydelege salmen "Du er mi øy i havet, Gud".  Den står på nr 334 i den nye salmeboka.  Melodien er ein norsk folketone frå Rindal på Nordmøre, og teksten har Sverre Haltne dikta fritt etter ei keltisk kveldsbøn.  Andre verset lyder slik:

"Du er ein bårerygg som bryt,
der får eg sjå ditt velde.
Du er ei elv som roleg flyt,
ho er mi nådekjelde.
Du fjøre er og flod,
i rytmen finn eg ro.
Du er eit hav kring heile meg,
der er eg evig eitt med deg."




torsdag 28. januar 2016

Kvifor har Moses horn i panna?

Når den 22 år gamle Jacob Sørensen Giske-gaard, eller "Tavle-Jacob" skar ut altartavla i Giske kyrkje med kniven han hadde laga av ein gammal ljå, så lagde han Moses med horn i panna.   Kvifor har Moses horn? Stemmer det at det skuldast ei feil omsetjing av Bibelen? Det fekk eg lyst til å sjå litt nærare på denne veka, for ein av tekstane for komande søndag handlar om akkurat dette.  

Komande søndag er Kristi forklarelsesdag, og tekstane frå 3. rekke finn me her.   Den første leseteksten er 2. Mosebok 34,27-35.  Her står det at når Moses kom ned frå Sinaifjellet etter 40 dagar med dei to lovtavlene i hendene, då "stråla det av andletet hans, fordi Herren hadde tala med han"(vers 29).

By Jörg Bittner Unna - Own work, CC BY 3.0, $3
Den forklaringa eg har høyrt på kvifor Tavle-Jacob skar ut horn i panna på Moses, er at han har brukt tidlegare europeisk kunst som modell, og kanskje særleg Michelangelo sin kjende statue av Moses. Men kvifor horn? Skuldast det verkeleg at Hieronimus omsette teksten feil?

Hieronimus var ein teolog som levde frå ca 345 til 420 e. Kr. Han kom frå Italia, men levde store delar av livet sitt i Midtausten. Han lærde seg hebraisk, og er mest kjend for å ha omsett Bibelen til latin.  Omsetjinga hans er kalla for "Vulgata", og var den katolske standardbibelen i tusen år.

Det hebraiske ordet som han omsette med at det vaks fram horn, er verbet qaran, som har samanheng med substantivet qeren - horn.   Min hebraisk-kunnskap er nokså avgrensa, men ut frå det eg har lese meg til, kan det omsetjast både bokstaveleg - som horn - eller i overført tyding - som stråler av lys.  Denne jødiske rabbien meiner tydelegvis at Hieronimus bevisst valde å bruka den bokstavlege tydinga for å understreka den autoriteten Moses hadde etter møtet med Herren på fjellet.  Horn er symbol på autoritet.

Men på søndag skal me høyra om ein som har endå større autoritet enn Moses.  Velkommen til Vigra kyrkje søndag kl 11.00

Nye arbeidsoppgåver

Bloggen "Presteprat" blir avslutta / satt på vent. I februar byrja eg i ny jobb som misjonsrådgjevar i Møre bispedøme, og i samban...