torsdag 3. september 2009

Om miskunnsame samaritanar


Korleis skal eg preika om den miskunnsame samaritanen på søndag? Det er ikkje lett når eg føler meg meir som presten eller levitten, dei som gjekk forbi mannen som var slått ned av røvarar. Me blir så lett kyniske i møte med mykje naud. Det er vondt å ta inn over seg andre sin smerte, og ofte lettare å sjå ein annan veg. Preiketeksten på søndag står i Lukas 10,25-37.

Denne veka har eg lese teksten mange gonger, halde andakt om den miskunnsame samaritanen både til staben – me samlast i kyrkja kvar tirsdag morgon til ein liten andakt – og på eit par eldreinstitusjonar. På søndag skal det vera presentasjonsgudsteneste med nesten 50 konfirmantar og familiane deira, og det er viktig for meg å klara å kommunisera bodskapen i teksten på ein god måte.

I dag var eg oppom på ”Vindfanget”. Det er eit oppfølgingssenter for menneske som vil jobba seg ut av rusavhengighet og kriminalitet, og det blir drive av Kirkens Sosialtjeneste. Det var flott å treffa menneska der og sjå dei gode tiltaka dei driv med, mellom anna ein sykkelverkstad. Her er iallfall eit døme på at nokre har late seg inspirera av Jesus si forteljing om den miskunnsame samaritanen. Vindfanget skal få kyrkjelyden sitt takkoffer på søndag. Det passar godt.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Nye arbeidsoppgåver

Bloggen "Presteprat" blir avslutta / satt på vent. I februar byrja eg i ny jobb som misjonsrådgjevar i Møre bispedøme, og i samban...