torsdag 13. august 2009

"Regn med Gud" - erfaringar frå Oase


Me som hadde telt med oss til Skien i sommar, synest Oaseleiinga kunne ha valt eit anna motto for årets Oase-stemne. Det vart nemlig litt mykje regn på campingplassen. Elles hadde me eit flott stemne, dei rundt femti osingane som tok turen over fjellet i byrjinga av juli.

I samband med stemnet, har massemedia fokusert særskilt på profetiane til Bob Hartley og Bob Frazer, to av hovudtalarane. Generelt vil eg seia at ein del av medieoppslaga har tatt profetiane ut av sin samanheng, og at det då lett kan sjå merkeleg ut for dei som ikkje var der. Elles var Oase mykje meir enn dette. Ungdommane gav uttrykk for at dei opplevde Ten-Oase svært positivt. Dei hadde eit godt fellesskap gjennom heile veka, og fekk god og utfordrande forkynning. Hovudtemaet i år var som sagt ’Regn med Gud’. Me vart oppfordra til å rekna med Gud på alle område i livet.

Personleg fekk eg godt utbytte av undervisninga til nokre av hovudtalarane på stemnet, til dømes Martin Cave frå IMI-kirken i Stavanger og Paul Anderson, leiar i ’Lutheran Renewal’ i USA.

Slik eg oppfatta hovudbodskapen til Bob Hartley, gjekk den ut på at Gud ønskjer å gi oss del i det han kallar Fire område av Fridom:
1) Fridom til å stå saman med Gud på alle område i livet
2) Fridom til hjarteleg bøn
3) Fridom til å høyra kva Gud seier til oss
4) Fridom til å feira

Når det gjeld det profetiske spesielt, prøvde eg å få med meg det meste av det som skjedde, så eg kunne observera og kanskje læra noko nytt. I utgangspunktet er eg open for at det skal vera rom for ei profetisk teneste i kyrkja, men det må vurderast på ein nøktern måte og prøvast på Guds ord. Det profetiske var i fokus i samband med eit par hovudmøte, men elles skjedde det meste i eigne seminar.

Det som var mest spesielt, var at Bob Hartley profeterte direkte over einskildpersonar. Han hadde på førehand fått tilsendt lister med namn på personar – fortrinnsvis innan leiarskapet i Oase, slik eg forstod det – og hadde så vore i bønn og lytta til Gud om han hadde noko å seia til nokre av desse. I seminara tok han då fram nokre av desse og fortalde kva han meinte Gud hadde sagt til han. På meg verka det som om det han sa var oppmuntrande til dei det angjekk, og at det ’trefte spikeren på hovudet’.

Når det gjeld dei konkrete profetiane som har vore i massemedia sitt søkelys, (om 1 million nordmenn frelst, ny grunnlov osb.) så har dei komme på eit anna tidspunkt, og eg var ikkje klar over dei før seinare. Det ser avgjort noko merkeleg ut, og ein kan jo lura på om det er meir ønsketenking enn Guds tale. Det er nok slike ting som er med på å svekka mi eiga tiltru til Hartley og Frazer.

Alt godt kan misbrukast, og det kan heilt sikkert det profetiske også. Eg trur det er stor grunn til å vera nøkterne i møte med det profetiske, ikkje minst i ungdoms-samanhengar. Eg vil likevel ikkje avvisa dette, men følgja med på kva slags frukter det får. Er det med på å gi oppmuntring og hjelp til den einskilde, slik at kyrkja blir oppbygd, kan det ha noko for seg, dersom det går hand i hand med solid bibelsk undervisning.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Nye arbeidsoppgåver

Bloggen "Presteprat" blir avslutta / satt på vent. I februar byrja eg i ny jobb som misjonsrådgjevar i Møre bispedøme, og i samban...