torsdag 26. februar 2009

Ein annan slags 'fast food'


Norske kristne snakkar ikkje mykje om faste. Det kan sjølvsagt vera fordi me tar på alvor det Jesus sa om at ein ikkje skal skryta av kor from ein er. Men sannsynlegvis har det ein annan årsak: Norske kristne fastar lite. Då går me truleg glipp av noko viktig.

I andre kulturar fastar dei mykje, og dei veit å snakka mykje om det. Dei fleste veit at muslimane fastar ein månad i året. Mellom daggry og solnedgang er det forbode å eta, drikka, røyka og å nyta 'andre kjødelege gleder'. Til gjengjeld tar dei det igjen i rikt monn om natta.

Personleg er eg fascinert av den måten dei egyptiske ortodokse kristne fastar. Dei skryt ikkje mykje av det, men det er neppe nokre kristne som fastar meir enn dei gjer. Dette er jo ei kyrkje der klostertradisjonen står svært sterkt, og derfor har den asketiske livsstilen innpass også hos vanlege egyptiske kristne (som vert kalla koptarar). Hald deg fast: Koptarane fastar 210 dagar i året. Dei som gjer det på den strengaste måten fastar frå midnatt til solnedgang. Og i tida mellom solnedgang og midnatt et dei berre vegetarmat. Kjøt, fisk, egg og melkeprodukt held dei seg unna. Sjølvsagt er det ikkje like strengt for alle. Kvar tar omsyn til sin eigen situasjon, helse, arbeid osb, og samrår seg med skriftefaren sin om korleis ein vil legga opp fasten.
Grunngjevinga for at dei held seg borte frå kjøt og andre dyreprodukt er at ein vil venda tilbake til det kostholdet Gud gav menneska før syndefallet. Les du skapingsfortellinga i 1. Mosebok 1, vil du sjå at Gud gav Adam og Eva lov til å eta av alle planter med frø. Det var først etter flommen at Gud gav Noah og hans etterkommarar lov til å eta kjøt.

I våre dagar er det mange som er vegetarianarar, men grunngjevinga er som regel noko heilt anna. Nokre synest det er gale å ta livet av dyr. Andre meiner den moderne kjøtproduksjonen inneber liding for dyra. Andre igjen meiner at kjøtproduksjonen ikkje er berekraftig. Og der har dei eit poeng. Viss alle menneske på jorda skulle ha ete like mykje kjøt som me i den rike delen av verda gjer, ville det ikkje vore nok mat på jorda. Kanskje det ikkje er så dumt å venda tilbake til paradiskosten – i alle fall i fastetida.

Har du tenkt å fasta i fastetida? Korleis gjer du det i så fall? Et du mindre enn normalt? Avstår du frå visse ting som du er avhengig av? Gir du til fasteaksjonen?
Eg tar gjerne imot kommentarar på dette blog-innlegget. Det går an å legga inn kommentarar anonymt eller med namn, det er valfritt på denne bloggen.

4 kommentarer:

  1. Takk skal du ha - og en vakker Antonius-ikon. (Hvor har du den fra, forresten?) Enig med deg - møtet med kopternes fastetradisjon har vært sterk for meg også. Ikke det at jeg faster så mye mer, men det har vist meg noe om et liv i tro i hverdagen som jeg lengter etter. Det er en del av det selvfølgelige forholdet til Det Hellige som vi nesten har mistet.
    Takk igjen for postingen.

    SvarSlett
  2. Hei Jon,

    Ikonet av Anba Antonius fann eg på denne sida:
    http://www.coptic.net/pictures/Icon.StAnthony-1.jpg

    SvarSlett
  3. Flott artikkel!
    hilsen amette

    SvarSlett

Nye arbeidsoppgåver

Bloggen "Presteprat" blir avslutta / satt på vent. I februar byrja eg i ny jobb som misjonsrådgjevar i Møre bispedøme, og i samban...