Veøya i Romsdalen var målet for reisa mi langs kystpilegrimsleia denne sommaren. Måndag ettermiddag 21.08 sigla eg ut frå Roald hamn
med den vesle seglebåten «Pilegrimen» (ein 17 fot Hurley Silhouette frå 1968), og med to overnattingar på vegen nådde
eg fram til Veøya onsdag kveld.

Veøya er ein nydeleg plass å komma til med båt. På vestsida er det to små vågar der det er
fint å ankra opp, og i Nørevågen på austsida er det ei stor, god flytebrygge. Det
er kort veg opp til kyrkja og dei andre bygningane på garden. Fram til 1905 var det prestegard på øya, men då
presten flytta til fastlandet kom øya i privat eige. Den siste eigaren testamenterte øya til
Romsdalsmuseet. Dei gjer ein god jobb
med å halda området rundt kyrkja og garden ved like, men mykje av øya er
overgrodd av granskog og anna småskog, sjølv om det går villsau og beitar der.

I dag står den heilage Veøya også i fare for å bli øydelagd
av vegplanane i Romsdalsaksen. Den planlagde traseen går over Sekken, langs
sørsida av Veøya og Hangholmen, og vil kunna setta mange kulturminne i fare.
Kjelder:
Marit Heiene (2013) «Slik fant de Norges eldste kirke på
Veøya», http://www.rbnett.no/nyheter/article8769151.ece
Britt Solli (2017) «Vei over Veøya» http://www.rbnett.no/meninger/leserinnlegg/2017/01/05/Vei-over-Ve%C3%B8ya-14018930.ece
Romsdalsmuseet: Veøya prestegard og middelalderkirke. http://www.romsdalsmuseet.no/avdelinger/veoy-prestegard-og-middelalderkirke/
Anette B Wollebæk (2012) «Den hellige øya»,
Forskningsmagasinet Apollon http://www.apollon.uio.no/artikler/1995/hellige.html
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar